Siste hele dag i Sør-Afrika

Til tross for at vi har fått verdens beste gave i dette landet, så er vi altså veldig klare for å reise hjem! Det blir vel slik at vi om en uke i snø og is bare ønsker oss tilbake hit... Uansett; vi kommer hjem på lørdag kl.11.00 og det blir åpent hus hos Heges foreldre fra ca 11.45 og så lenge hedersgjesten orker (og det blir fort bare 30 minutt)- men det er veldig hyggelig om mange vil komme og hilse på! Søren Berners vei 20 på Storhaug (rett med der vi bor for de som ikke vet hvor det er). Vi "stenger" hjemmet for besøk etter dette... Unntaket blir Lone og Monsen da de er på Londontur (som vi også skulle vært på) :-)

I dag har vi kjørt rundt på sør-spissen av Sør-Afrika. Det kjekkeste var de afrikanske pingvinene, de var så søte! Og så mange! Det var veldig kjekt å få se dem der de faktisk lever. Ellers var vi på Cape Point, Kapp det gode håp mm. Det var en fin-fin kjøretur, og vi fikk se flotte strender og koselige tettsteder. Det var også kjekt å gjøre noe som fikk timene til å gå denne siste dagen...

Nå sitter vi og funderer hvordan vi skal gjøre det med maten på flyet... Hvor mange flasker trenger vi, hvor varm påkledning, kan vi ta med babymat gjennom kontrollen? :-) Ellers gjelder det å få begynt å pakke. Det er en viss fare for at vi må handle inn ny koffert/bag i morgen... Vi har dessuten verdens største innpakning på et bilde, det klarer vi iallfall ikke å putte i bagasjen vår:  

Passet er klart!

I dag har vi vært på det norske konsulatet og fått passet til Gustav! HURRA! Da er alle papirer avlevert til oss :-)

Vi hadde blitt advart om at det kunne ta litt tid på konsulatet, men det gikk veldig raskt. Sosialarbeideren vår Tilda hadde faxet papirene våre på forhånd, så damen på kontoret brukte sikkert ikke mer enn maks 30 minutt på å gjøre alt ferdig. Vi fikk et lite sjokk, for damen kom og sa at det stod feil navn på et av papirene og Tilda ble litt nervøs. Det viste seg å ikke være et av de offisielle papirene, så det var ikke så farlig likevel, men hvis det hadde vært feil, måtte alt blitt gjort på nytt; til Swellendam og dommer, papirer til Pretoria, nytt besøk på konsulatet- men HELDIGVIS, det ble bare med skrekken (puh).

Etterpå dro vi "hjem" og fikk sagt adjø til Tilda, som har vært helt fantastisk. Vi fikk en liten Bibel med noen ord til Gustav i. Etterpå satt vi her og kjente på følelsen av at alt er i orden nå, og at vi snart reiser hjem :-)

I morgen går turen til Simon's town og pingviner, også må vi begynne å pakke... Lykke til til oss med å presse alt ned i de to koffertene vi hadde med ned :-)

Mer CT

Lørdag fikk vi nok en dag i sentrum Vi begynte på museet til District Six, og det var et fint museum som fortalte historien til et distrikt som ble jevnet med jorden for å tvangsflytte beboerne. Fortsatt i dag er det få som bor der, og kun et fåtall hus er bygd opp. Det blir som et slags symbol på all uretten som ble utøvd i dette landet. Det er rart å tenke på at apartheidstyret er så tett innpå nåtiden! Etter en god stund på museet gikk vi inn til sentrum og bare vandret rundt og kikket og koste oss blant andre turister (for det meste virket det som) og musikanter.





Søndag fikk vi handlet! Vi tok for oss Waterfront og handlet inn alt vi ønsket og mere til! Nå er det bare spørs om vi ikke trenger en ekstra bagasje... På toppen av det hele fant vi et bilde på et lokalt galleri i dag, og jammen endte vi opp med det også. Så nå blir huset som en afrikansk basar ;-)



Vi syntes dagen i går var deilig. Det blåste skikkelig- så mye at Gustav fikk på seg sokker for første gang på turen! Som de vestlendingene vi er, trosset vi vinden og satt ute og spiste. Dette til stor glede for måkene som kom og stjal mat rett fra tallerkenene våre. Ellers var det mye liv på Waterfront også på søndag. Det er visstnok her folk som bor i CT holder seg i helgene. Byen blir tømt kl 13.00 på lørdag, og "alle" henger ut på Waterfront. Greit det altså, men vi synes nok at byen er hyggeligere og med mer sjarme.

I dag har vi vært i nærområdet igjen. Gustav hadde ikke en spesielt god natt, han klødde og klødde. Vi håper nå veldig at det kalde været hjemme i Stavanger vil hjelpe på eksemen, det hadde han fortjent! Han liker derimot godt å være i leiligheten og krabbe rundt. Han synger og "jabber" nesten hele tiden, og det tar vi som et tegn på at han har det godt!

For å være helt ærlige begynner vi nå å telle ned dagene til avreise. Vi gleder oss veldig til å komme hjem. Både for å "vise ham frem", men mest for å starte på det "ordentlige" livet hjemme!

Så fikk vi (endelig) oppleve litt av Cape Town

I dag har vi hatt en tur til CT. Vi gjorde ikke så mange sprell, for det har vært svært varmt i dag også. Heldigvis melder de litt kaldere den neste uken. Helt ned i 26 grader :-)

Vi kom inn til CT og fikk vandret litt i gatene og fikk oppleve noe av "livet". Vi var også innom Pan African Marked. Målet var å få handlet noe. Dessverre krevde dette pruting- noe ingen av oss er så gode til (eller liker). Vi endte opp med en maske, og vi TROR vi fant en maske som Heges mor og far IKKE har (men det var ikke lett gitt, de fleste maskene hadde vi sett før...)!

Vi var også innom Company's Garden, mest for å slippe Gustav ut fra vognen, men vi fikk også se Rhodes-statuen.

Og det var det for denne gang- vi måtte tilbake før køen ble for tett. Så ny mulighet i morgen, da håper vi på å komme oss opp på Table Mountain + å besøke District Six Museum. Vi prøver å ikke ha Gustav for lenge i vogna, for han blir helt gjennomsvett. MEN dette fører jo til at det blir mye kjøring fram og tilbake til CT da...

Da vi kom tilbake ble det et skikkelig bad i bassenget her, og i dag smilte Gustav og var helt fornøyd! I morgen må vi få tatt noen bilder av oss tre som biologisk mor ønsker å se, dessverre er Hege oppspist av mygg- og ser mindre delikat ut pga betennelse i stikkene. Planen er å gjemme ansiktet mest mulig bak Gustav :-)

Bomtur

I dag skulle Gustav få midlertidig norsk pass. Vi skulle bli plukket opp her i morges, men i går fikk vi beskjed om at flyet som hadde papirene ikke fikk lande i CT pga en brann som har røyklagt store deler av området (den har pågått i noen dager), dermed ble tidspunktet for henting endret til 11.30. Ikke feil for oss- vi fikk spist frokost, og jammen fikk Gustav sover + spist "lunsj" også. Så kom Tilda og vi hoppet i bilen og kjørte mot konsulatet. Det var viktig at det ikke var trafikk, for kontoret hadde bare oppe til 12.00. Mens vi var på veien fikk Tilda telefon, og det viste seg at det ikke var noen som kunne utstede pass på konsulatet i dag- så Gustav må vente en uke til på norske statsborger-rettigheter. Men neste onsdag må det skje, ellers står hjemreisen i fare...

Tilda følte at vi måtte gjøre noe likevel, så vi dro til Abbas kontorer. Her traff vi de to andre sosialarbeiderne, bla. hun som har jobbet med Gustavs biologiske mor. Da fikk vi litt mer informasjon om henne, vi fikk også se bilder fra flere "forever Familys" og sette en knappenål i Stavanger på kartet over Norge :-) Der var det knappenåler plassert på stedene der andre adoptanter kommer fra. Flest konsentrert rundt Oslo gitt, men noen nåler også i Rogaland. Kanskje vi treffes på Geilo til sommeren?

Etterpå ble bli kjørt tilbake til gjestehuset og turen gikk til "vår" cafe. Men i dag er det skikkelig hett! Vi orket rett og slett ikke å gjøre noe annet enn å gå tilbake til gjestehuset og hoppe i bassenget. Gustav var rimelig fornøyd med det i dag :-)

Det er rart hvor slitsomt det er å gjøre ingenting! Vi gjør stort sett ikke annet enn å trille rundt med vognen (som vi er SÅ glade for å ha med- å bære i sele blir altfor varmt!), se på Gustav som leker, mate ham (selv om vi glemte det litt i dag- gulp), sterilisere flasker og bytte bleier- likevel går vi i halvsøvne etter gutten har lagt seg, og Hege har vært i seng før 23.00 HVER dag, og mange dager før 22.00...

NORSA-Community Care

I går var det varmt gitt! Så varmt at vi tok sjansen og dukket Gustav i bassenget. Det gikk veldig fint etter en stund :-)

I dag har vi besøkt et NORSA- prosjekt i Wellington. Vi ble hentet i formiddag og ble kjørt til et slumområde et stykke fra der vi bor. Her har man laget et "samfunnshus" der barn fra svært fattige familier får mulighet til å være i barnehage og etter skoletid. De får også flere måltid. I tillegg er det knyttet to sosialarbeidere til senteret og en sykepleier. Det var flere tilbud på senteret, bl.a. leksehjelp til eldre ungdom og familierådgivning. Senteret laget også suppe hver dag som alle i slummen kunne komme og få. Det hele virket profesjonelt og nyttig. Sosialarbeideren som viste oss rundt kunne fortelle at flere av barna de har tatt hånd om har studert videre- det var t.o.m noen som gikk på høyskoler og universitet i dag! Dette var virkelig hjelp som forandret livet for de som fikk hjelpen.

Dette gjorde inntrykk! Vi ble kjørt rundt i blikkskurbyen etterpå, og mange barn sprang rundt i gatene. Tankene gikk helt klart til hvilke muligheter fattige barn i Sør-Afrika egentlig har! Nå kan alle forvente seg donasjoner hit i gaver til jul og bursdag!

Amatør- turister!

I går (søndag) var det meste av butikker, museer osv stengt. Kun shoppingsentre igjen. Så da ble det nok et slikt... Vi endte opp med å bruke mesteparten av tiden inne på ulike apotek på leit etter kremer osv til Gustav. Huden hans er sprukket og tørr, og han klør seg mye. Noen ganger helt til blods. Vi har en 1% kortisonkrem, men vil helst ikke bruke for mye av den- vi bruker den bare på de områdene han klør mest. Fra barnehjemmet fikk han med en "krem" som har fungert godt, men den er det nå slutt på- og vi klarer ikke å finne lik...

I tillegg hadde far et stønt der han skiftet bleie på Gustav inne på et mini-do, oppi vognen. Alle i den gangen kunne høre Gustavs hyl!


I dag har vi prøv oss som "ordentlige" turister. Vi hadde avtalt henting kl 11- noe som passet godt, Gustav hadde sovet, lekt litt etterpå og vi hadde fått spist frokost og pakket sammen alt vi trengte (trodde vi) med til en tur rundt i CT. Allerede i bilen fikk vi beskjed om at vi måtte ENTEN bli hentet kl 15.00 eller 18.00- i tiden mellom var det for mye kø... Hm... valgets kval, tre ble litt kort- seks virket litt lenge (med tanke på "katastrofen" sist vi var lenge ute), men vi gikk for det sene alternativet. Mariette slapp oss av ved akvariet, og vi kjøpte billetter til "hop on- hop off"- buss. Allerede her ble det klart av Trygve hadde glemt solbriller.

Vi ville rett til Tabel Mountain, for kabelvognen gikk i dag (og det er sjelden vare på sommeren, fordi det blåser en del- og da kjører den ikke), men turen sneglet seg rundt i sentrum. Det tok over 1 time før vi var ute av sentrumskjernen. Da vi kom til fjellet, viste det seg at den siste vognen for dagen akkurat hadde gått (typisk), vi mente det ikke blåste i det hele tatt, men de tok ingen sjanser. Og jammen kjørte ikke bussen fra oss, så vi måtte vente på neste buss. En fin foto- mulighet, men jammen hadde vi glemt det ene kameraet også, og måtte klare oss med et kompaktkamera til panoramautsikten. Bussen kom etter en stund i varmen (skikkelig varmt i dag- over 30 c).

Trøtte og litt leie (allerede) fant vi ut at vi skulle prøve å gå av på en strand vi skulle komme til. Av uforståelige grunner nå (trolig pga av heteslag og dehydrering) syntes vi at plassen med den nydelige stranden ikke var god nok for oss, så vi satt videre på med bussen og hoppet av ved neste tettsted (som på ingen måte var like koselig). Her kom vi oss endelig inn på en cafe, fikk oss noe middelmådig mat og drikke alle tre og så litt lysere på livet. Deretter gikk turen for å finne bussen igjen. Og stoppestedet fant vi på stranden. Så da ble det å gå ned noen trapper, over knuste skjell og dyppe varme føtter i havet. Deilig! Og når vi skulle forevige Gustavs første dypp i havet- så hadde selvfølgelig strømmen på kameraet vi hadde med gått tomt- så ingen bilder av det dessverre. Men at han verken likte det eller sanden kan vi trygt skrive under på :-) Vi fant derimot en liten park der han fikk komme ut av vognen en stund- og det gjorde godt for oss alle.

Så gikk turen videre med bussen. Vi dro tilbake til utgangspunktet. Nå var det bare to timer til sjåføren skulle plukke oss opp igjen, men vi ville jo inn til byen- vi hadde jo ikke sett noe! Så vi begynte å gå (for å være sikker på å finne veien tilbake). Etter 45 minutt var vi fremme. DET var varmt det! Dersom sjåføren skulle plukke oss opp samme plass, så kunne vi bare snu igjen, Heldigvis tok Trygve affære og ringte (for Hege hadde glemt mobiltelefon med sjåførens nummer på guesthouset) og avtalte henting et annet sted. Dermed fikk vi akkurat nok tid til å finne en cafe - hive i oss noe mat og finne sjåføren....

Dette må sies å være den minst produktive turistdagen EVER! Vi gikk og husket tilbake på turen til Moskva der vi brukte timevis bare på å komme oss over paradeplasser... Like varmt var det også! På den positive siden hadde vi med nok mat og drikke til Gustav og han har hatt en fin dag. Og når vi kom tilbake til huset tok vi oss en dupp i badebassenget!